Mid-week

Onsdag var dagen igår. En koselig kveld med venninnen min Linda. Fikk kjempe god middag. Stekte "Kassler"(Svensk røkt skinke-aktig ting, som bare finnes i Sverig), poteter og broccoli med føltesaus. Nam nam! Ellers hadde vi godt selskap av Jack Russel-terrieren hennes, Viggo. Søt og selskaps-syk hund :)



















Linda og meg, tatt i fjor :)

Radio 1 bryr seg...

om Oslo :)

Til radio1 kan man skrive inn om organisasjoner o.l som man mener fortjener å få støtte for å bidre til en bedre tilversel for Oslo-beboerne. Radio 1 har et dommerpanel som skal avgjøre hvem som fortjener å bli støttet, og gir dem et visst antall kroner i støtte når avgjørelsen er endelig.

Jeg skrev inn der idag. Jeg nominerte "Foreningen for omplassering av dyr" (FOD gården). Her får hjeløse dyr hjelp til å leve og finne et nytt sted å bo. FOD-gården får ingen offentlig støtte, og lever kun på gaver og støtte fra medlemmer. Derfor skrev jeg inn til Radio 1 idag, da FOD trenger all den støtten de kan få.

:)
















Rhodesian Ridgeback valper

Hunden til Charlotte

Glemte så legge ved et bilde av hunden til Charlotte. Alma, kjempe søt liten nutte av en hund. Den er førvrig i familie med alle de tre hundene til Trine. Trines hund Sara hadde et valpekull på tre valper ifjor. Charlotte kjøpte èn, Alma. Og to beholdt Trine selv. Fredrik og Malin. Søte små tasser. Måtte bare vise Alma frem, Hun er den kuleste blandingshunden jeg vet om!! :)

*Rhodesian Ridgeback ~ drømmehunden*

For 3 år siden forlot vår kjære hund Zenta oss. Hennes tid var inne. Etter den tid, brukte jeg mye tid og engergi på å finne ut hvilken hund som passet best for meg. Etter mye lesing og graving, kom jeg fram til at den afrikanske løvehunden Rhodesian Ridgeback er hunderasen jeg ønsker. I grove trekk må jeg ha en hund som er krevende, og som jeg kan kreve av, er voktende, har sans for humor, intelligent, leken, lojal og aktiv. Jeg foretrekker også store hunder framfor små. Dette er noen av egenskapene som kjennetegner denne hunderasen. I utgangspunktet er dette en typisk èn manns hund. Den forholder seg i hovedsak til ên person som "lederen" i flokken. Men, den egner seg fint som familiehund. Dog, er ikke dette en typisk "første gangs hund". Ut i fra det jeg har forstått fra eksperter, eiere av RR og lesemateriale, er dette en hund for de erfarene. Og du må være ekstremt konsekvent med hva du vil med den. Ikke undervurder denn hunden, for den er smart, og du må vise hvem som er sjefen!
Selve rasen kommer i lys sandaktig farge til tanned(som det så fint heter), lys eller svart snute, med eller uten hvit flekk på brystet. Det som er unikt med denne hunden, er at den har en kam/stripe på ryggen, hvor pelsen går i motsatt retning av pelsen naturlig liggemåte (derav navnet "ridgeback"). Noen valper blir faktisk født uten denne ridgen (men, det har ingenting å si for helsen til denne hunden, men den kan selvsagt ikke brukes til utstilling).
Det som desverre er litt synd, er at hunden er i større grad utsatt for "Dermoid sinus" enn andre hunderaser. Dette er en defekt i form av en cyste som oppstår i ridgen hos Ridgebacken. De hundene som har det, er også født med det. Og dette kan heldigivs oppdages allerede de første leveukenen til valpen. Dermoid sinus kan reslutere i en svært smertefull situasjon for hunden, og på sitt verste er det livstruende. Men, Oppdager man dette tidlig, kan operasjon hjelpe.

Morsomt med denne hunden har jeg hørt, er at Ridgebacker med lyst snute parti har en annen form for humor enn den med mørkt snuteparti. Den med lys snute, er typen som ler med deg. Mens den med mørkt snuteparti er den som gjør det kan for å le av deg.

Dersom jeg får velge, fortrekker jeg Ridgbacken med tanned farge, og mørkt snuteparti. Dessuten liker jeg best tisper.

For tiden har jeg verken tiden eller muligheten til drømmehunden min. Men, så fort jeg har det, skal jeg straks få dette kreket i hus!!




















Veldig fin Rhodesian Ridgeback hannhund

















Rhodesian Ridgeback's unike ridge på ryggen. Derav navnet ;)

"I miss u"

Er det en jeg gjerne skulle truffet igjen..













..må det være Zenta (1989-2005), den søte hunden som kom inn i mitt liv da jeg var 8 år gammel. Beste venninnen min Trine og jeg, har alltid vært glad i dyr. Spesielt hunder. Vi viet hver eneste ettermiddag etter skolen til å gå tur med alle hundene i nabolaget da vi var små. Vi kjøpte alle hundebøker og studerte alt som hadde med hunderaser, hundehold og oppdragelse å gjøre. Så en sen vinterkveld, etter uendelig mye mas på mine foreldre, fikk vi overta en valp(blanding mellom Schäfer og svart Labrador)gjennom noen venner av foreldrene mine(de kunn ikke ha henne, HELDIGVIS). Hun var svart med en hvit flekk på brystet, og var i ekstase da hun kom. Fra dag èn av bodde Zenta på rommet mitt, og der ble hun til sin siste dag det året hun skulle blitt 16 år.
Zenta var ekstremt intelligent, hengiven, kjærlig, leken og lydig, og hun vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt <3

" <3 Puppie luv <3 "

I oktober 07 fikk min kjære venninne Trine valper.. eller hunden hennes Sara fikk vel rettere sagt... Kullets far er av rasen Chiuhuhua. Sara, mor til valpene, er en blanding av Griffon og en noe uklar blandingsrase. Reslutatet er uansett noe av det nyyydelgiste du har sett!!! :-D
Av de tre valpene som kom til verden, tok Trine vare på to av dem Fredrik og Malin. Den siste, Alma, har en av Trines nærmeste venninner blitt "mor" til.